Norge ut av NATO og Nei til nye NATO arrangerte et åpent debattmøte på Litteraturhuset i Oslo 30. mai 2017. Dagens tema var «NATO: En trussel og en moralsk fallitt for Norge».

Vigdis Hjorth ønsket på vegne av arrangørene velkommen til en fullstappet sal og ga en kort innledning om hvordan kampanjen Nei til Nye NATO oppsto som en spontan reaksjon på NATOs nye doktrine, Out Of Area, høsten 1999.

Torgeir Rebolledo Pedersen slo så an tonen med en urframførelse av et sviende dikt om alliansen.

Arild Linneberg ga et historisk tilbakeblikk på mobiliseringen av motstanden mot NATOs nye rolle. Han var – sammen med Vigdis Hjorth, Gunnar Garbo, Finn Gustavsen og flere andre – initiativtaker til oppropet «Nei til Nye NATO!» Det fylte en helside i Dagbladet 3. september 1999. Profilerte folk av alle politiske avskygninger: kunstnere, representanter fra fagforeninger, media og akademia, skrev under. Dette ble utgangspunktet for medlemsorganisasjonen med samme navn, som fortsatt eksisterer. Arild pekte videre på den hårreisende mangelen vi har på demokratisk kontroll når beslutningen om å gå til krig mot Libya ble tatt av regjeringsmedlemmer pr. sms, uten en gang å konferere med folkets representanter.

Ola Tellesbø orienterte om utviklingen innen folkeretten. Den såkalte aggresjonsforbrytelsen, det vil si individuelt ansvar for militært angrep på en annen stat, utgjør «kardinalforbrytelsen» som forløperen og opphavet til krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Arbeidet med å få ratifisere aggresjonsforbrytelsen som en del av Roma-vedtektene, er kommet langt. Forbrytelsen kan snart bli pådømt i den Internasjonale Straffedomstolen i Haag. Norge jobber derimot mot dette og vil heller ikke ratifisere denne utvidelsen av Roma-vedtektene. Dette må forstås som et forsvar av Bondeviks militære angrep på Jugoslavia og Afghanistan som begge var i strid med folkeretten. Samtidig jobber Norge med å uthule folkrettens forbud mot krig ved å støtte opp om doktrinen «Responsibility to Protect», eller «humanitær intervensjon». R2P har aldri vært en del av folkeretten på samme måte som doktrinen Just War ble behørig unngått som en del av FN-pakten. Stikk i strid med dette påstår det offisielle Norge at R2P er en del av folkeretten. Norske myndigheter er aktivt med på å undergrave folkeretten og vår felles sikkerhet, både gjennom militære aksjoner i land som ikke har truet oss, og ved sandpåstrøing i utviklingen av internasjonal folkerett. Videre har Norge gitt seg inn på USAs krigføring med i alt seks kriger på 18 år. Jugoslavia, Afghanistan, to ganger i Irak, Libya og nå sist Syria. Ingen av krigene har løst noe. Kosovos folkerettslige status forblir uavklart. Alle de andre krigene pågår fortsatt. De menneskelige lidelsene er enorme. Dette er bare mulig fordi opinionen holdes uvitende om hvilke lidelser vi og våre allierte forårsaker. Resultatet er vårt tids moralske fallitt. Det er bare mulig fordi det unormale er blitt det normale. Vi som vet hva som foregår og som har empati med foreldreløse barn og foreldrene som har mistet sine barn, skal med moralsk indignasjon være forbanna, avsluttet Ola.

Aslak Storaker presenterte det store bildet: Norge som et lite land er best tjent med avspenning og et godt forhold til Russland. Ved å legge seg så tett og ukritisk opp til USA og NATO og samtidig redusere egen forsvarsevne på dramatisk vis, har vi gjort oss totalt avhengige av deres velvilje, prioriteringer og innfall. Aslak mente NATO-motstanden må henvende seg til fredsbevegelsen, religiøse ledere, progressive offiserer, ungdomspolitikere og andre som vil stå opp mot krigshissing og våge en mer selvstendig linje i sikkerhetspolitikken. Nei til EU ble framhevet som et organisatorisk forbilde gjennom hvordan de har klart å utfordre og vinne over etablissementet gjennom tverrpolitisk grasrotarbeid. Han avsluttet med et sitat av Gandhi: Først overser de deg, så latterliggjør de deg, så kjemper de mot deg – og til sist vinner du!

Flere innlegg fra salen fordømte den folkerettsstridige norske bombingen av Libya. Sammen med deltakelsen i krigene i Jugoslavia, Irak og Syria har det gjort oss til medskyldige i ufattelige menneskelige lidelser og destruksjon av land etter land. Ikke minst gjorde et sannhetsvitne fra Libya, Linda Ulstein, sterkt inntrykk med bilder og vitnemål om de sivile ofrene for NATOs krigsforbrytelser – mange av dem barn. Hun ba oss instendig om ikke å godta det som skjer i araberverdenen i våre navn. «Alle så på Norge som en fredsnasjon som delte ut Fredsprisen og meglet i konflikter – hvordan kan dere gå med på denne aggresjonen?»

Berit Ås minnet oss på at Gunnar Garbo og hans innsats for fred ikke må gå i glemmeboka. Hun refererte også til den blomstrende fredsaktivismen i Sverige og Finland som akkurat nå retter seg mot den kommende store NATO-øvelsen på svensk jord i september. Nå er tiden moden for å aktivere motstanden også her til lands!

Berit von der Lippe framholdt at den dominerende feminismen, liberalfeminismen, er langt på veg kuppa av makteliten. Ikke bare skal kvinner få lov til å ha verneplikt, ‘vi’ må få flere kvinnelige generaler osv. I følge denne type rasjonale/logikk ville jo kvinnelige piloter i bombefly vært toppen! Dette har antakelig en dempende effekt på anti-krigsarbeide blant en del kvinner.

Geir Christensen fra Stopp NATO rettet en appell om å være med å bygge en bred bevegelse: NATO-motstanden har, som mye antikrigsarbeid, falt sammen som følge av at det ikke har vært organisasjoner som har kunnet påvirke opinionen. Det må gjøres nedenfra gjennom aktivisme, hvor krigspropagandaen blir møtt med kunnskap og fakta om hva NATO driver med. Vekten må legges på NATOs aggressive rolle. Alle gode krefter må samarbeide om å skape en medlemsorganisasjon med aktivitet «på gata» i flest mulig kommuner.

Sonja Krohn fra Norge ut av NATO tok ordet til slutt. Hun redegjorde for hvorfor de hadde valgt bort «nye» i navnet, og argumenterte for dette valget. Møtet ble avsluttet uten avklaring rundt navnevalg og evt. sammenslåing av bevegelser, men med vilje til fortsatt samarbeid. Følgende nøytrale utsagn fikk 32 underskrifter fra folk som ikke allerede sto på listene til Nei til nye NATO eller Norge ut av NATO: Jeg ønsker å få informasjon om samlingen av en opinion i Norge mot NATOs politikk

Oppfølging til debattmøtet vil i første omgang bli en artikkel i neste nummer av magasinet Sosialistisk Framtid basert på innspillene denne kvelden. Dessuten et opptak av diktet til Torgeir Rebolledo Pedersen som vil bli lagt ut på YouTube. Det er også planlagt å publisere intervjuer med flere av bidragsyterne.