Parolen NORGE UT AV NATO 1. mai i Oslo

Parolen NORGE UT AV NATO vil bli båret i 1.mai-toget i Oslo i år som i fjor.

Norge ut av NATO skal gå i pulje 12, etter Nei til Atomvåpen, og før øvrige fredsorganisasjoner. 

Det vil bli annonsert i Dagsavisen og Klassekampen og på LOs nettsider.

Så mobiliser venner og bekjente og andre dere støter på.
Vel møtt på Youngstorget 1. mai!

Oppmøte fra kl 11.15, togavgang først kl.12.45.

(Pulje 12 står nær puben INTERNASJONALEN i Folketeaterbygningen.)

Stopp NATO / Norge ut av NATO.

NATO-basen Norge – oppmarsjområde for neste storkrig?

Inspirerende møte på Litteraturhuset i Oslo 9. april

Prof. emeritus Jon Hellesnes: Den farlege norske serviliteten overfor USA

Foredraget kan leses i sin helhet her.

Lydopptak:

DSCN2640

Prof. emeritus Jon Hellesnes

Sammendrag:
En fullsatt sal (og vel så det) fikk først følge forfatter og filosof Jon Hellesnes på et dypdykk i vår nære historie. Norges avhengighetsforhold til USA ble lagt under lupen: Landet vårt blir militarisert uten noen konstitusjonell behandling eller skikkelige drøftelser i media. Dette har visse fellestrekk med militærkupp eller okkupasjon!

Ostebiten i rottefella
En ledende amerikansk offiser røpet en gang i et intervju på 80-tallet at et framtidig krigsteater skulle skyves lengst unna store NATO-land, oppover til Norge, og altså gjøre oss til slagmark. Vi er med andre ord som ostebiten i rottefella. Opplysningen vakte ingen reaksjon i politiske kretser eller i media. Konklusjon: Europa er et amerikansk protektorat og vasallstatene må bare akseptere føydalherrens befalinger.

Edward Snowdon har dokumentert at norsk etterretningssamarbeid og militære overvåkning av Russlands datasystemer har gjort Norge til én av de to viktigste etterretningspartnerne for USA. Lista er lang: Globus-II radaren i Vardø, etterretningsbasen ved Hønefoss, styrker på Værnes og etterhvert i Troms, Rygge blir en av NATOs flybaser for Europa, amerikanske kampfly stasjoneres fast i Nord-Norge.

Ny kald krig og aspekt-blindhet
En ny kald krig har utviklet seg de siste 4 årene. Men denne gangen mangler vi rasjonelle aktører på den ene siden – det gjør faren større. Den nye kalde krigen er kjennetegnet av at Vestmaktene ikke evner å se hvordan egen adferd er en provokasjon for motparten, såkalt aspekt-blindhet. Innlemmingen av tidligere østblokkland i NATO var starten. Rakettskjold, utplassering av tropper og mega-øvelser gir Russland opplevelsen av å være kringsatt. Anektdoten om apen i zoo i Paris ble brukt for å illustrere fenomenet: På utsiden av innhegningen hang et skilt med påskriften ”This animal is vicious; if attacked, it defends itself.”

Men dagens amerikanske politikere er ikke engang aspekt-blinde. De vet de provoserer, men ser atomopprustning og militarisering av Russlands nærområder som nødvendig for å nå sine mål. Folk tror på situasjonsbeskrivelsen, inkludert de i den norske regjering. Kontrasten til klartenkte politikere fra fortida er stor. Med alle sine feil og mangler var de ihvertfall realitets-orienterte.

Her i Norge er maktposisjonene i dag upåvirkelige og har rettslig immunitet. Eks: Libya – ingen norsk politiker har gitt uttrykk for anger eller skam for all den død og ødeleggelse norske bombefly bragte over landet. Et moralsk-psykologisk spesialtilfelle, i følge Hellesnes.

Aksept av NATOs atomvåpenstrategi
De «gamle» strategiske våpnene skulle avskrekke og hindre krig. Terskelen for bruk var høy. De nye taktiske våpnene er mye farligere, fordi terskelen for å ta dem i bruk er så mye lavere. Samtidig er kunsten å lage «nytale» à la Orwell perfeksjonert hos norske myndigheter. Etterretning for Pentagon, brudd med basepolitikken, lagring av materiell, enorme militærøvelser og modernisering av arsenalet blir presentert som «avspenning», «sikring av fred» og «normalisering». Og Jens Stoltenberg framstår som en mild psykiater for en nervesvak befolkning….

NATO er en amerikansk herketeknikk. Tid for folkereisning mot aggresjon!


Er det så farlig med Trident Juncture?

Lydopptak:

dscn26421-e1523814325824.jpeg

Leder i Stopp NATO, Steinar Eraker

Steinar Eraker, leder i Stopp NATOga oss svar på spørsmålet. Mega-øvelsen Trident Juncture 18 (TJ18) skal foregå på norsk, svensk og islandsk territorium i perioden 15.oktober til 7. november 2018. Ca. 35.000 soldater fra både NATO- og alliansefrie land som Sverige og Finland skal øve på et scenario der tropper og materiell skal forflyttes mot Østersjøen/Baltikum. Norske myndigheter ba om å få være vertsland. Styrkene kommer i land ved Fredrikstad, på Gardermoen, og i Møre og Romsdal/Trøndelag. Store transporter av materiell skjer allerede fra august av.

Hvorfor nå?
Det er den nye amerikansk doktrinen som skal prøves ut gjennom TJ18 (se/hør Hellesnes sitt foredrag). Bruk av taktiske atomvåpen er med i doktrinen, sannsynligvis også i TJ18. Norge sender med dette et signal til Russland: Vi er en  ikke-stabiliserende faktor som øker spenningen. Altså det motsatte av diplomati. Stormaktene står tett mot hverandre, jordas befolkning er et gissel for NATO. TJ18 representerer en militarisering vi skal venne oss til – la det ikke skje!

Norges rolle
Norge er en økonomisk stormakt med sitt Oljefond og er dessuten verdens største våpeneksportør målt pr. innbygger. I 2010 ble NATOs hovedkvarter for Arktis lagt til Bodø. Russland er omringet av fiendtlige militærbaser. Språkbruken i NATO er utilslørt: De kommer til Norge for å øve krig. Det er god grunn til å være bekymret for Trident Juncture!

Media
Norske medier er generelt pro NATO. Aldri et ord om at Vesten har brutt løfte overfor Russland om ikke å flytte NATOs grense østover. Aldri et ord om NATOs brudd på folkeretten. Russlands militærbudsjett utgjør 8% av NATOs og landet blir likevel framstilt som  truende. Vi må reise krav om å få balansert info. I det hele tatt  – mobilisere og vise motstand!


Aksjonsgruppe
En aksjonsgruppe mot TJ18 i Oslo ble etablert. 5 nye meldte seg på møtet. I alt er de nå 9 personer, men ser gjerne at flere melder seg!


Fra salen
Positive innspill fra bl.a LO Oslo, internasjonal avd. som lovte å stille med representant i akjsonsgruppa.

Ivar Frøsteth fra «Stopp militariseringa. Ingen amerikansk base på Værnes» orienterte om aktivitetene i Trondheim og så aksjonsgruppa i Oslo som en kjærkommen støttespiller.

En fredsgruppe på Blindern ga kr 2000 til aksjonen!

DSCN2643

Dagmar Sørbøe holdt et engasjert innlegg om det geopolitiske sjakkspillet og kampen om «Verdensøya», Eurasia.

Aksjon mot Trident Juncture 18

Norge ut av NATO, Stopp NATO og Stopp militariseringa. Ingen amerikansk base på Værnes! mobiliserer mot den gigantiske NATO-øvelsen Trident Juncture 18 som er under forberedelse. Høsten 2018 skal minst 40.000 soldater øve i Midt-Norge på et tenkt angrep fra Russland. Dette vil øke spenningen i Norden i en allerede høyspent situasjon. Øvelsen vil bli møtt med en landsomfattende aksjon som blir lansert i Trondheim.

I Oslo arrangerer vi et åpent møte på Litteraturhuset 9. april kl 18.30: NATO-basen Norge  – oppmarsjområde for neste storkrig?

Innledere:
Jon Hellesnes, forfatter og filosof: Den farlege norske serviliteten overfor USA
Steinar Eraker, leder i Stopp NATO: Er det nå så farlig med Trident Juncture?
Ann May Aas, Rødt Moss og omegn:  Rygge flyplass i NATOs strategiplaner

Det er en klar forbindelse mellom NATO-øvelsen Trident Juncture 18, utstasjoneringen av US Marines på Værnes og Pentagons investeringer på Rygge flyplass. Alt er uttrykk for NATOs opprustning rettet mot Russland. Aksjonens siktemål er å få fram i lyset alle betenkelige sider av økt norsk integrasjon i USAs og NATOs militærstrategi: Norge som et oppmarsjområde for atomvåpenbasert militarisering, et oppsiktsvekkende brudd med norsk basepolitikk og dermed et økt spenningsnivå i Norden.

Initiativet har tilslutning fra fredsorganisasjoner, fagbevegelse og politiske grupperinger her i landet og i Norden for øvrig. Alle som ser alvoret og det urovekkende i disse planene får nå muligheten til å vise sin motstand og møte opp i Oslo eller på arrangementer i Trondheim, Bergen eller Stavanger. En aksjonsgruppe for Oslo og omegn vil bli dannet på møtet. Send oss en epost hvis du har lyst til å være med!

Arrangører: Norge ut av NATO, Stopp NATO, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet/WILPF Norge, avd. Oslo og omland

De som ikke allerede har skrevet seg på vårt opprop, oppfordres til å gjøre dette!

Registrer deg også på epostlisten vår for å bli løpende orientert om møter og demonstrasjoner framover.

Russland som fiendebilete

Innlegg i Dag og Tid 25.01.2018

av  prof. em. historie Brynjulv Gjerdåker, Norge ut av NATO

Det sjølvstendige Noreg hadde vore alliansefritt frå 1905 til 1949, då regjeringa søkte forsvarsfellesskap og medlemsskap i A-pakta (NATO). Bakgrunnen for tilslutninga til den nye alliansen var dels ei sterkare orientering mot det anglo-amerikanske vest enn før den andre verdskrigen og ikkje minst – med eitt ord – russarfrykt.

Skepsisen til – eller otten for – den store russiske bjørnen hadde tilfanget sitt eit stykke attende i tida. Tek me eit utgangspunkt ved utgangen av 1800-talet, verserte uttrykket «den finske fare» i politiske krinsar. Finland var eit storhertugdøme under Russland (enno fram til 1917), og dei mange finnane (kvenane) som kom til Finnmark og Nord-Troms med størst tyngd i den andre halvdelen av 1800-talet, vurderte ein del rikspolitikarar skeptisk som ei potensiell 5.-kolonne i Noreg.Skepsisen til – eller otten for – den store russiske bjørnen hadde tilfanget sitt eit stykke attende i tida. Tek me eit utgangspunkt ved utgangen av 1800-talet, verserte uttrykket «den finske fare» i politiske krinsar. Finland var eit storhertugdøme under Russland (enno fram til 1917), og dei mange finnane (kvenane) som kom til Finnmark og Nord-Troms med størst tyngd i den andre halvdelen av 1800-talet, vurderte ein del rikspolitikarar skeptisk som ei potensiell 5.-kolonne i Noreg.

På ei anna side: I denne regionen i nord hadde handelssamkvemet med russarar, pomorhandelen, hatt ei mangehundreårig historie. Fram til den andre halvdelen av 1800-talet var befolkninga i Finnmark og Troms jamvel avhengige av tilførsle av russisk korn i periodar. Det fanst altså eit veletablert økonomisk samkvem over landegrensa der nord.

Politisk var det ei line i russiske relasjonar til Skandinavia gjennom 1800-talet å hemja maktambisjonane til storebror i den svensk-norske unionen. Russisk diplomati arbeidde for ein laus og velvillig, nøytral union mellom dei to tvillingrika. Det var derfor følgjerett at Russland var tidleg ute, ja, faktisk det første landet til å anerkjenna den autonome norske staten i 1905.

I den første verdskrigen gjekk Tyskland til åtak bl.a. på Russland. Elendet som følgde av krigen leidde til revolusjonar i Russland. Den siste, hausten 1917, vart leidd av bolsjevikane, som slutta fred med Tyskland. Ei følgje av denne revolusjonen var det frie, autonome Finland. Ei anna var ein hard borgarkrig, som snøgt vart ein intervensjonskrig, der vestmakter i fleirtal – Storbritannia, Frankrike, USA – søkte å hjelpa Russland mot russarane. Noreg var ikkje med på denne illegitime innblandinga i det russiske maktoppgjeret 1918-1920. Kommunisme smakte den største delen av det politiske Noreg dårleg både ideologisk og som politisk system. Men fleirtalet i den politiske arbeidarrørsla slutta seg til Komintern, eit samband som varte nokre år.

Tysk revansjisme og ambisjonar om verdsherredøme førte til eit nytt og massivt åtak på Sovjet i 1941. Sovjet vart no snart ein alliert med vestmaktene mot det tyske nazi-regimet – ein militærtaktisk/-strategisk allianse. På norsk territorium hadde dette samarbeidet til følgje at russiske styrkar i 1944 dreiv okkupasjonsmakta ut av Finnmark og Nord-Troms, og trekte seg så attende – med eit mannskapstap på mange tusen. Kampen mot den felles fienden sette innbyrdes motsetnader på vent til krigen var vunnen i 1945.

Med NATO-medlemskapen slutta Noreg seg til ein stormaktsallianse, der småstaten ville måtta rekna med innordning og minimal innverknad. I størstedelen av norsk dagspresse har ein halde liv i russofobien gjennom heile den kalde krigen. At dette trugsmåls- eller fiendebiletet var oppkonstruert, vart tydeleg for alle som ville sjå, då offentlege sentralarkiv både i aust og vest vart opna i 1990-åra. Som professor Oddbjørn Melle har konstatert (Klassekampen 30. mars 2017), kom det då for ein dag at Noreg heile tida hadde lege utafor den sovjetiske interessesfæren. Det hadde heller ikkje vore nokon fåre for sovjetiske åtak på Vest-Europa generelt. Desse arkivfunna har ikkje blitt eksponerte i norske massemedia.

I historieverket «Norge og Russland 1814-2014» (Pax 2015) er det asymmetriske ved tilhøvet mellom dei to landa vektlagt, først og fremst maktpolitisk. Noreg var og er ein småstat, Russland – også etter at Sovjetunionen gjekk i oppløysing – ei stormakt. Men gjennom tidene er samforstanden om eit interessefellesskap om naturressursane i nord ei lang line i norsk-russiske relasjonar. Forhandlingane som resulterte i grensedraginga mellom russisk og norsk territorium i 1826 og reetableringa av den same grensa etter den andre verdskrigen, er to merkepunkt på denne lina. Hit høyrer også samarbeidet mellom Sovjetunionen og Noreg om forvaltninga av sel- og fiskebestandane i Nordishavet. Det konfliktpotensialet den kalde krigen bar med seg, var først og fremst ein funksjon eller ein konsekvens nettopp av at dei to landa var integrerte i sine respektive maktblokker. Bilateralt ordna det seg derimot i det heile på fredeleg vis. Som det heiter i det konkluderande avsnittet i dette historieverket: «Klartenkte enkeltpersoner på norsk side forsto (…) at «russerfrykten» etter alt å dømme var i utakt med russisk tenkning og russiske ambisjoner. Det manglet et faktisk konfliktgrunnlag» (b. 2, s. 637).

Det er ingenting som tyder på at dette har endra seg under Putin. Konfliktgrunnlaget manglar. Konklusjonen blir altså at Russland/Sovjet/Russland gjennom det siste hundreåret og lenger aldri har vore noko trugsmål mot norsk integritet og suverenitet, og er det heller ikkje i dag.