Av Gro Finne
Publisert på Steigan.no 27.01.2020
Millionmarsj i Bagdad, fredag 24 januar, mot USAs tilstedeværelse i Irak, 2,5 millioner i Bagdads gater. Tidligere i måneden har parlamentet i Irak vedtatt at utenlandske styrker skal ut av Irak og Abdul Mahdi, Iraks statsminister har beordret USA/NATO ut.
USA har lenge hisset til krig mot Iran. Etter drapet på Qassem Soleimani og 9 andre Iranske og Irakiske militære ledere, og Iraks beskjed om at de ønsker USA ut av landet, skulle man tro at venstresiden i Norge kunne samles under parolen, «USA ut av Midtøsten!»
Slik er det ikke. Svaret fra Iran på provokasjonene fra USA inviterte til diplomati. Khamenei uttalte at Irans mål var at USA skulle ut av hele Midtøsten. Det skulle man tro alle anti-imperialister og palestinavenner ville støtte.
Men etter Irans angrep på USAs base i Anbar-provinsen i Irak, hvor 70 Norske soldater er stasjonert, er overskriften i Klassekampen 9 januar:
«Angrepet av Iran. Uklart om Irak krever at de norske soldatene drar hjem.»
En annen artikkel samme dag har overskriften:
«Mens Iran skryter av angrep mot militærleir, øker krigsangsten i Iraks befolkning. Nå frykter vi en ny krig!»
Det er talsmann for Anbar-områdets klaner, Safwan al-Itawy, som uttaler dette. I følge Itawy skvises irakere av Irans og USAs kamp mot hverandre på Irakisk jord. «Irak er ikke en del av krigen. Bare slagmarka for den.»
Klassekampens leder, Fredag 10 januar, «Slagmark», av Mari Skurdal, formulerer avisas redaksjonelle syn på konflikten USA/Iran. KKs standpunkt bygger på artikkelen i egen avis dagen i forveien. USA og Iran er to likestilte stormakter som kjemper om regionalt herredømme på Irakisk jord. KKs intervjobjekt brukes som sannhetsvitne. USAs og NATOs påstander, at de er i Irak for å bekjempe IS refereres uten motforestillinger.
Så er det partiet Rødt. «Ingenting å juble over i Iran» skriver leder for Oslo Rødt, eksiliraner Siavash Mobasheri. Han kritiserer drapet på Soleimani, som brudd på folkeretten. Men resten av artikkelen advarer «venstresiden mot å bli det iranske regimets forsvarere.» Artikkelen avsluttes med å oppfordre en antikrigsbevegelse til stå samlet mot «stormaktenes» krigshandlinger og trappe opp støtten til «den flerkulturelle progressive folkebevegelsen i Iran og andre steder i regionen».
Hva betyr det? Hvem, nærmere bestemt, mener Mobasheri venstresiden skal støtte i landene i midtøsten?
Foreningen Stopp NATO tok initiativ til markering mot krig lørdag 25. januar 2020. Demonstasjonen er tilslutning til en internasjonal protest mot krig mot Iran. I USA har det vært markeringer i 70 byer i USA med paroler som «USA troops out of Irak, U. S. Out of Irak, Syria, Afghanistan, USA out of the Middle East.»
Man skulle tro at Stopp NATOs fremste oppgave var å protestere mot USAs/ NATOs imperialistiske aggresjon i Iran og hele Midtøsten. Men hovedparolene i markeringen nevner ikke USAs rolle i Midtøsten: Stopp NATO kritiserer kun USAs drap på Soleimani som brudd på folkeretten. Som de er imot, selv om Qasem Soleimani ifølge Stopp NATO var en forbryter.
«Støtt folks opprør og kamp for frihet, demokrati og selvstendighet i Midtøsten» oppfordrer Stopp NATO, og krever at landene i Midtøsten ikke skal være slagmark for en stormaktsrivalisering.
Men hvordan er det mulig uten at USA/NATO trekker seg ut av hele Midtøsten? Er det ikke Stopp NATOs oppgave å kritisere USA/NATO, spesielt, ikke alle stormakter generelt?
«Norsk okkupasjon av Irak # 2?» skriver Terje Alnes i siste nummer av Friheten. I 2003 demonstrerte over 100.000 mennesker i hele landet mot norsk deltakelse i krigen mot Irak.
Hva er så grunnen til at motstanden mot norsk krigsdeltakelse er så mye mindre i dag, på tross av rekken av USA/NATOs kriger for regimeskifte, Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Jemen. Ja, ikke bare svak, men også full av forbehold, utydelig. Hvorfor tones USAs og NATOs rolle i Midtøsten ned i store deler av venstresiden?
Den norske regjeringen har gjort det klart at de ikke vil trekke soldatene ut av Irak. Norge er dermed å anse som okkupasjonsmakt. Men hva er planene for fortsatt militær tilstedeværelse?
På Steigan.no 25 januar: «USA ønsker å bryte i stykker Irak og skape en sunnistat.»
En gammel plan er tatt opp av skuffen, et «Sunnistan» med utgangspunkt i Anbar-provinsen i Irak kan være USAs svar på Iraks beskjed om at troppene skal ut av landet.
Irak skal deles opp etter etniske skillelinjer, områder som vil være lettere å kontrollere for USA. Ideen er opprinnelig en sionistisk ide. Ved å dele opp regionen i tre, en sjia, en sunni og en kurdisk del vil Israel styrke seg i regionen.
«Ingen ny krig i Midtøsten» sier Stopp NATO. Men er det mulig å unngå en ny krig om ikke USA trekker seg ut av hele Midtøsten? Ja, hvem er det som ikke skal krige?
I en kommentar i KK 9 januar, «Irans kalde hevn,» av Peter M Johansen understreker han at sunnimuslimske arabere og kurdere ikke var tilstede da nasjonalforsamlingen i Bagdad vedtok at USA skulle ut av Irak.
At Irak samler seg for å kaste USA/NATO ut vekker tydeligvis ingen entusiasme. Er lærdommen om USAs/imperialismens splitt og hersk, glemt? Og Israels?
Har venstresiden fått sine favoritter i Midtøsten, for et Kurdistan, for et Sunnistan, slik at USA ikke lenger er hovedfienden? Ja, jeg bare spør, for hva er ellers grunnen til at USAs rolle skal tones ned?
Norge ut av NATO 